De siste tre årene har Arbeidstilsynet ført 30 tilsyn med gårder på Østlandet som har sesongarbeidere. Samtlige har hatt brudd tilsynet har slått ned på. Flere utenlandske sesongarbeidere bor trangt, i falleferdige campingvogner med farlig elektrisk anlegg og kun ett mobilt toalett, ifølge Arbeidstilsynet.

Fristen for å uttrykke sin mening om den andre høringsrunden om europeisk minstelønn gikk ut 4. september. Flertallet i europeisk fagbevegelse støtter forslaget til EU, mens nordisk fagbevegelse er del av mindretallet som mener forslaget kan få ødeleggende konsekvenser for arbeidsliv og partenes autonomi.

 – Hvorfor jobber det ikke flere nordmenn i jordbæråkeren, hvorfor må vi importere plukkere fra en halv verden unna og hvorfor tjener ikke jordbærplukkere bedre? Tre spørsmål som har versert i media i sommer, og som ikke hovedstadsmediene helt har klart å svare på, skriver Øystein Heggdal, journalist i Norsk Landbruk.

Da Arbeidstilsynet og politiet kom på kontroll, fikk de polske ungdommene beskjed om å si at de jobbet seks timer hver dag og tjente 130 kroner timen. – Forferdelig å høre, svarer bonden, jeg må snakke med arbeidslederne for å undersøke hva som har skjedd.

– Sjøl om det er lovfesta minstelønn for sesongarbeidere i landbruket (minst 123 kr/timen) blir utenlandske arbeidsfolk ofte betalt langt under dette. Dette vil jeg kalle for moderne slaveri. Vi kan ikke akseptere slike forhold i norsk arbeidsliv, skriver Jørgen Harboe Wilhelmsen, gruppeleder, Rødt Drammen.

– «Løner», visstnok heilt ned i 43 kroner timen til utanlandske jordbærplukkarar. Jordbærbønder på Austlandet chartrar fly for å få inn vietnamesiske sesongarbeidarar, alt medan hundretusenar av nordmenn står utan jobb. Praksisen er ikkje optimal, ikkje for synet vårt på utanlandsk arbeidskraft, ikkje for næringa sitt omdøme, status eller inntektskrav. Men den er fullt lovleg.

– I det siste har det kommet fram flere historier fra ansatte i norsk landbruk i mediene. Det har vært gladhistorier om norsk ungdom som endelig har fått fulltids sommerjobb og andre historier om utenlandsarbeidere som mener de utnyttes og underbetales. Utgangspunktet for saken er det samme, skriver Mari Henrikke Vandsemb.

Flere saker i sommer har satt søkelyset på underbetalte jordbærplukkere, som får mindre lønn enn den allmenngjorte tariffavtalen tilsier. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen er enig i det er lønnstyveri å gi jordbærplukkere under minstelønn. Men å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett vil han ikke høre snakk om.

Det er ikke nok å luke ut useriøse aktører og sikre jordbærplukkere minstelønn. Minstelønna i norsk jordbruk må opp, skriver Nationen på lederplass.

Fagbevegelsen i Norden er svært skeptisk til EUs ønske om å lovbestemme minstelønn. I dag ble forslaget diskutert på styremøtet i europeisk fagbevegelse (ETUC) der mange organisasjoner er for forslaget. Det er vanskelige diskusjoner.

Det mest kontroversielle spørsmålet for de nordiske landene er om EU-minstelønn skal være et direktiv eller bare en anbefaling. Det er tilsynelatende ennå ikke blitt avgjort av EU-kommisjonen, men det er fortsatt vanskelig å se hvordan det ville være mulig uten bindende regler, dvs. et direktiv, skriver redaktør Kerstin Ahlberg i nyeste nummer av det nordiske nyhetsbrevet EU&arbetsrätt.

Arbeidstilsynet kan ikke hjelpe polske jordbærplukkere som ikke får lønna de har krav på av norske bønder. Politikerne ber om at tilsynet må få større fullmakter.