– Vårt umiddelbare inntrykk av direktivutkastet er at det på flere punkter er langt bedre enn fryktet, skriver LO-advoktene. Stikkord for noen av punktene er: Norges system videreføres, partenes rolle i lønnsdannelsen skal styrkes, allmenngjøringsloven og Tariffnemdas vedtak omfattes ikke, offentlig innkjøp må – jfr direktiv om offentlige anskaffelser – følge landsomfattende avtaler.

– Det er fint at EU gjør det klart at Norge og andre land som bruker tariffavtaler for å fastsette lønnsnivået ikke skal bli tvunget til å innføre en lovbestemt minstelønn, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO. Men til tross for mange gode elementer inneholder direktivforslaget fra EU noen regler som kan være uheldige.

EU-kommisjonen sier at den nordiske modellen med kollektive forhandlinger ikke utfordres av forslaget til et nytt direktiv om minstelønn. Det skal gis unntak for medlemsland som i dag ikke har lovfestet minstelønn. Kommisjonen har ikke merket direktivforslaget som EØS-relevant. Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, sier at lovfestet minstelønn derfor er helt uaktuelt i Norge. – Lønn skal fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, sier hun.

Fellesforbundet og NHO Mat og Drikke er enige i tariffoppgjøret for jordbruk og gartneri, en bransje der det har vært mye støy dette året om lønn og arbeidsvilkår. Partene er enige om å starte arbeidet for bedre lønnsvilkår, bransjeprogram for bekjempelse av useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i grønn sektor, samt bransjeprogram for kompetanseheving.

Forslaget til et direktiv om europeisk minstelønn ble lagt fram av Europakommisjonen i dag. De nordiske landene har ikke nådd fram i arbeidet med å hindre at det ble et rettslig bindende lovforslag (direktiv). Kommisjonen viser imidlertid til at det gis unntak for medlemsland som i dag ikke har lovfestet minstelønn, og at det dermed blir tatt hensyn til den nordiske modellen. Kommisjonen har ikke merket direktivforslaget som EØS-relevant.

Når lønnsoppgjeret for tilsette i jordbruk og gartneri startar, har forbundet med seg ei rekke krav for å rydde opp i luselønn og sosial dumping. Det første kravet forbundet trekker fram, er å fjerne minstelønnssatsen for ferie- og innhaustingshjelp sånn at dei får same minstelønn som fast tilsette.

Ulike lekkasjer bekrefter at EUs minstelønnsforslag kommer i form av et direktiv, dvs. et lovforslag som også kan gjøres gjeldende for EØS-landet Norge. Et direktiv skal i prinsippet gjelde alle på arbeidsmarkedet, organisert eller ei. I følge de samme lekkasjer skal man ha tatt hensyn til den/de nordiske arbeidslivsmodeller hvor det er partene i arbeidslivet som fastsetter hva som er minstelønn Forslaget skal visstnok sette en grense på 70 prosent avtaledekning.

En ny rapport fra FAOS, Københavns Universitet analyserer arbeidsmarkeds- og velferdspolitiske tiltak på EU-nivå i perioden 2017–20, med spesielt fokus på roller og stillinger til danske aktører. Rapporten gir en kort oversikt over kommisjonens og de europeiske arbeidsmarkedets arbeidsprogrammer, samt en rekke konkrete tiltak. Dessuten analyseres fire case. Det reviderte utstasjoneringsdirektivet og EUs minstelønnsforslag er to av casene.

– Vi ønsker ikke noen form for EU-bestemt minstelønnsordning. Det har EU-kommisjonen fått klar beskjed om, sier fungerende arbeidsminister Henrik Asheim (H) til VG. Regjeringen gjør nå nye fremstøt for å hindre at EU-kommisjonen tvinger Norge til å innføre europeiske minstelønnssatser gjennom EØS-avtalen. I denne saken står LO og NHO tett sammen med myndighetene.

Den opprinnelige planen har hele tiden vært at EU-kommisjonen skulle legge fram et forslag til en ny EU-lov om minstelønn den 28. oktober. For to uker siden meldte Svenska Dagbladet at lovforslaget var utsatt til desember. I den siste arbeidsplanen fra kommisjonen er forslaget om «rettferdig minstelønn for arbeidere i EU» imidlertid tatt inn igjen på programmet.

Jordbærbønder og grøntprodusenter må kurses i lønns- og arbeidsforhold og skal ikke skyve arbeidsgiveransvaret over på mellommenn, understreker Bondelaget. Regjeringen og næringen er enige om en rekke tiltak for å få bukt med de mange bruddene på arbeidsmiljøloven som sesongarbeidere blir utsatt for.

Arbeidstilsynet har avdekket at sesongarbeidere i flere tilfeller har hatt dårlige bo- og arbeidsforhold og at de har fått lønninger under tariff. – Slik kan vi bare ikke ha det, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Hun og statssekretær Vegard Einan i ASD ble i dag orientert om hva næringen vil gjøre for at dette ikke skal gjenta seg i neste sesong.