Søk blant flere tusen nyheter fordelt på ulike kategorier.
Du kan også søke på nyheter innen ulike kategorier.
Fra dato:
Til dato:
Arbeidslivskriminalitet (a-krim) koster det norske samfunnet masse penger hvert år. Det er i hovedsak utenlandske arbeidstakere som brukes som råmateriale for ulovlighetene. Kampen mot a-krim byr på stadig nye utfordringer, ifølge en ny rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES): Arbeidslivskriminalitet i Norge. Situasjonsbeskrivelse 2017. Den ble presentert på et Fafo Østforum seminar den 26. september.
– Så langt har ikke statlige myndigheter eller kommune-Norge satt inn tiltak som i nødvendig grad har avskåret useriøse og kriminelle personer. Kan små kommuner i Gudbrandsdalen utgjøre en forskjell? spør Dag Erik Pryhn, ordfører (Ap) i Sel kommune. Kommunestyret skal vedta nytt innkjøpsreglement før nyttår.
Innherred Fagforening tok affære etter at de oppdaget malere som klatret i stiger som var dårlig sikret. – Malerne viste seg å være innleid fra et bemanningsbyrå. Etter at vi gikk inn i saken ble arbeidet stanset, sier organisasjonsarbeider Vegard Granaune i Innherred Fagforening 108 - som tilhører Fellesforbundet.
Flere forbundsledere i LO har åpnet døra for et tettere samarbeid med Kristelig Folkeparti, men hva mener egentlig partiet om arbeidslivet? spør FriFagbevegelse. KrF stemte våren 2017 imot å endre loven om midlertidige ansettelser og bedre forholdene for fagbevegelsen som økt fagforeningsfradrag, forenkle allmenngjøringsordningen og kollektiv søksmålsrett.
– Skal Arbeidstilsynet kunne bruke mer ressurser på de kriminelle, må de seriøse ta større ansvar for å forebygge sykdom, skade og dødsfall i egen virksomhet og bransje, skriver Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet. Hun vektlegger også betydningen av trepartssamarbeidet, internasjonalt samarbeid og forbrukernes ansvar. – De kriminelle i arbeidslivet finnes fordi det er et marked for dem.
Norge var 25. - 26. september vertskap for et europeisk seminar om etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Uavhengige eksperter og representanter fra en rekke land deltok. Seminaret var en del av Europakommisjonens tiltak for å fremme gjensidig læring og utveksling av erfaringer mellom europeiske land på arbeidslivsområdet.
Det haster med å få på plass tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminaliteten. Næringen har spilt inn mange forslag for å bekjempe kriminaliteten, men hittil har vi dessverre manglet politikere som viser lederskap, og vilje til å gjennomføre tiltak som kan bane vei for en seriøs næring, skriver direktør Jon Sandnes i BNL.
Værnesregionen har utarbeidet en strategi i ti punkt for å motvirke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner. Et enstemmig Meråker kommunestyre har sluttet seg til strategien, som har spesielt fokus på bygge- og anleggsbransjen. Blant tiltakene er å begrense antall ledd i kontraktskjeden til to ledd under leverandøren, og at all betaling skal foregå via bank.
Difi skal på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) kartlegge hvilke hjelpemidler kommunale innkjøpere trenger for å bli bedre til å etterleve regelverket som skal forhindre sosial dumping i offentlige kontrakter. 25. og 26. september gjennomførte Difi to workshoper med innkjøpere av tjenester og bygg- og anleggskontrakter.
I følge statusrapport fra regjeringen er nye tiltak på vei til bruk for offentlige innkjøpere i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det gjelder bl.a. en informasjons- og kompetanseoffensiv for å gjøre forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter bedre kjent. Det arbeides også med å utvikle en elektronisk løsning for norske offentlige oppdragsgivere.
Den reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet ble lagt fram 13. februar 2017. Denne rapporten gir en oversikt over status for gjennomføringen av tiltakene i den reviderte strategien, per 25. august 2017.
Et slikt tilsyn skal bekjempe sosial dumping. – Hvordan kan det ha seg at vi har et europeisk banktilsyn som passer på at bankene gjør ting rett, men ikke noe som passer på arbeidslivet, var det retoriske spørsmål fra president for Europakommisjonen Jean-Claude Juncker da han nylig kom med sin State of the Union.